Agnar var en ekte helt

av Rune Sørli – Øyene 31. mars 2010, s. 18.

Hvasser har fostret en stor krigshelt. Han het Agnar Næss, og har til nå vært nesten helt ukjent for sitt store heltemot.

Det står stor respekt av Agnars innsats under krigen. Derfor er det ekstra gledelig for oss i Øyene å kunne få lov til å bringe krigshistorien hans frem i lyset. 

KRIGSKORSET: Det er kun 148 nordmenn som er tildelt denne edle medaljen. Foto: KEN

Dristig redningsaksjon 

Den 1. september 1940 meldte Agnar seg til tjeneste ved Marinens radioskole i England. Fra 1. januar 1942 og helt til slutten av 1945, tjenestegjorde han ved den maritime 333-skvadronen. Han var blant de ytterst få som hadde så, lang sammenhengende operativtjeneste ved skvadronen. Bare i tidsrommet fra mai 1942 til august 1943, var han med på 63 turer med til sammen 515 flytimer.

Den 22. mai 1942 kom det melding om at en hemmelig radiostasjon på Vestlandet hadde sendt ut SOS og at folkene der måtte hentes innen 24 timer. Mannskapet på denne radiostasjonen hadde i lengre tid sendt verdifulle rapporter til England om skipsfarten langs norskekysten. Klokka 23.00 samme natt tok det legendariske Catalinaflyet ”Vingtor” av fra Woodhaven i Skottland med kvartermester Agnar Næss som førstetelegrafist. Klokka 02.30 tok de opp tre menn, en kvinne og et lite barn ved Staveneset i Sunnfjord. Dette var bare femten minutters flygning fra den tyske flybasen på Herdla. De var derfor utrolig dristige som turde føre flyet inn i tyskernes godt bevoktede luftrom. Redningsaksjonen var egentlig å betrakte som umulig. Likevel klarte besetningen på Catalinaflyet å gjennomføre oppdraget. Hele oppdraget tok vel åtte timer før de var trygt tilbake i Skottland igjen. Den 3. juni 1942 ble hele flybesetningen på åtte mann mottatt i audiens hos Kong Haakon, hvor de ble tildelt den høyeste norske dekorasjonen, Krigskorset med sverd, for sin redningstur til Vestlandet.

Stolt niese: Grete viser stolt frem gaven som hun har gitt til Hvasser og Brøtsø Historieforening, som inneholder Krigskorset til Agnar Næss. Foto: Rune Sørli

Lå på loftet

Hans niese, Grete Ness Stenerud, har børstet støvet av sin onkels krigsopplevelser. Vi traff henne hjemme på Hvasser, hvor hun og mannen, Lars, bor like ved brygga i Sandøsund.

– Jeg har alltid visst at det fantes noen medaljer etter onkel, sier Grete, som er gift med en meget historieinteressert mann. Det var på sett og vis han som ville at Grete skulle få tak i det som eventuelt fantes etter Agnar. Jeg fikk etter hvert medaljene, samt noen papirer og bøker, som frem til i fjor vår hadde ligget bortgjemt på et loft i Oslo, forteller hun. På det tidspunktet visste hun ikke at medaljene hans inneholdt selveste Krigskorset med sverd.

Nasjonal interesse

– Da jeg ble klar over hva denne medaljen egentlig var, ble jeg nesten lamslått, forteller hun.

– Mannen min fortalte at dette var en medalje langt utover det vanlige. I tillegg inneholdt tingene etter onkel også dagboka fra krigen, og hans komplette flygelogg. – Et unikt dokument i seg selv, som faktisk har vakt nasjonal interesse, sier Grete.

– Vi ville gjerne at Krigskorset og bøkene skulle bli oppbevart trygt for ettertiden. Derfor ga vi begge deler som en gave til Hvasser og Brøtsø Historieforening. Nå henger medaljen sammen med bilder av Agnar i glass og ramme på museet i Sandøsund.

KRIGSHELT: Agnar Næss ble hedret med Krigskorset for sin redningsdåd i 1942.

Krigskorset

Krigskorset er Norges høyest rangerte utmerkelse og bæres foran alle andre norske ordener og medaljer. Krigskorset ble stiftet i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats under den andre verdenskrig, ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjoner.

Medaljen ble inntil 1949 tildelt for innsats under krigen. Tildelingen holdt deretter opp inntil det den 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildelingen, både for innsats under krigen og for væpnede konflikter som Norge senere har deltatt i. Krigskorset er til sammen tildelt 274 personer, hvorav 147 nordmenn.

Sjømann

Agnar Næss ble født den 22.mars 1911 og døde den 5. juli 1976. Han var sønn av Magda og Einar Næss, og var en av syv søsken som vokste opp på Solbakken på Hvasser, nå Nesgårdsveien 2.

På slutten av 1930-tallet kjøpte Agnar og kona Margit eiendommen Lagmannsund, hvor hans far hadde vokst opp. Etter krigen bosatte de seg imidlertid i Oslo, men de flyttet tilbake til Lagmannsund da de ble pensjonister.

Agnar hadde også fartstid til sjøs, for allerede som fjortenåring dro han ut på hvalfangst, først som matros, men etter at han tok styrmannseksamen ved Tønsberg offentlige sjømannskole i 1932, fortsatte han som styrmann og senere som skipper. Han var også en tid hvalskytter, og hans sjømannsliv inneholdt også to dramatiske forlis. Det var før krigen. Etter krigen tok Agnar våpenoffiserskole i England, og fra 1953 til 1970 tjenestegjorde han ved Overkommandoen og senere ved Luftkommando Sør-Norge.

Agnar Næss, helt til venstre på bildet, med resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai 1942. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned. Foto: Kåre Fasting: Fra Kontraskjæret til Tokyo, Oslo, 1959