Underholderen og kokka

Underholderen og Evelyn Abrahamsen(født på Notodden 11.12.1918).

Evelyn er opprinnelig fra Notodden, og har bodd både der, i Kongsberg, i Mjøndalen og i Asker fram til hun begynte å jobbe. Hun var 6 år da familien flyttet til Heggedal i Asker. Foreldrene het Alma og Birger Granli. Mor Alma opplevde det grusomme å miste både sin første ektemann og sin første lille datter av lungebetennelse på bare ei uke. Evelyn var en av fem søsken. 

Hennes første jobb var på Dikemark sykehus i Asker, og i 20-års alderen tok hun seg kjøkkenjobb på Glitre Sanatorium i Nittedal. Det var her Evelyn traff sin Ansgar fra Utbygda, Tjøme. Han var pasient her. De to flyttet til Tjøme etter at Ansgar ble utskrevet i 1944, først en kort periode på Kulebekk, så til Havna. Her ble Jan Willy, sønnen, født i 1945. Evelyn har imidlertid bodd på Hvasser siden 1955. 

Evelyn og Havna Hotel

Både Evelyn og Ansgar tok seg jobb på Havna Hotell hos gamle fru Otilde Fjeld og sønnen Reidar, som var gift med Frøydis. Ansgar som dørvakt og Evelyn i serveringa. Hun jobbet også noe på Oterstig pensjonat i nærheten. På denne tiden var det mange sommerpensjonater og sommerhoteller både på Tjøme, Hvasser og ellers rundt i distriktet. Havna var imidlertid i en særklasse, sammen med Hankø Fjordhotell, var disse to sommerhotellene de største «instedene» i Ytre Oslofjord.

Evelyn husker at sesongen på Havna startet alt i marsmåned og holdt på langt utover høsten. Hele hotellet skulle vaskes ned på våren, og i noen år forsøkte Fjeld seg på drift alle helgene i året. Havna Hotell hadde 50 overnattingsrom, og det var gjerne oslofamilier som bodde hele sommeren i fullpensjon på hotellet. Men det var i spisesalen og i den store dansesalen det «kokte» om sommeren. Det var plass til 400 mennesker på Havna, og de som bodde der skulle ha helpensjon. Kveldsgjestene skulle gjerne ha servert både middag, dessert og kaffe, før det gikk over til øl og vin. Evelyn husker godt hvordan det så ut i den smale Havnaveien rundt midnatt da de 400 gjestene fra Havna og ca. 200 fra Oterstig skulle hjem på natta. Noen i bil, noen på motorsykkel, mange i båt, men de fleste gående, syngende. Nede på brygga lå fiskebåtene og ventet på at festen var over. Fiskerne hadde som attåtnæring og frakte folk mellom Hvasser, Sundene og Havna.

Det hendte at Evelyn sang litt fra scenen på Havna. Fjeld hadde vel hørt henne småsynge for seg selv da hun jobbet, samt at det ble mye sang og musikk i selskaper hjemme hos folk. Reidar fikk det da for seg at han ville få gjestene opp på scenen i pausen til de «proffe» musikerne. En kveld da den da kjente Tønsberg gutten Per Aspelin skulle ha pause hadde Fjeld alliert seg med Evelyn. Reidar pekte på Evelyn som da «tilfeldigvis» satt blant gjestene. Og Evelyn opp på scenen. Dette fikk flere amatører til å følge på i mange fester framover. Det hører med til historien at Fjeld nok ble gjennomskuet. Ei oslodame hadde sett Evelyn servere litt tidligere på kvelden, så hun ropte ut at Evelyn sang alt for fint til at dette var en tilfeldighet, husker Evelyn fra denne kvelden.

En annen entertainer fra Havnatiden var den da svært unge Rolv Wesenlund. Rolv har senere skrevet i ei bok om Havna: «Dersom det var en teltduk over Havna på Tjøme en sommerkveld ville dette stedet vært verdens største horehus»! Dette utsagnet er nok noe Evelyn kan bekrefte. Hun husker godt alle parene som forsvant inn i rabarbraåkeren. Der var det store blader som dekket det meste … Det hendte også at bilene som sto parkert i veikanten begynte å gynge …

Det var alltid stuende fullt hus på Havna, minnes Evelyn. Kø fra brygga og opp til inngangen hele kvelden, i håp om at noen skulle forlate festen. Både Evelyn, Ansgar og resten av betjeningen hadde nok å stå i med.

Store seilbåter lå tett oppankret utenfor brygga på Havna. De rikeste av båteierne hadde egen gast med. Gastenes oppgaver om kvelden var å ro herskapet til og fra båtene sine i de små jollene. Det hente at de påseilede gjestene bommet på båten da de skulle «hjem» for kvelden. Dette til stor munterhet for alle tilskuerne på brygga.

Evelyn husker med munterhet en episode fra Oterstig en kveld hun serverte der på slutten av 40-tallet. Drosjeeiere fra hele landet hadde leid pensjonatet for en helg. På lørdagskvelden skulle det serveres middag, og mange kvinner fra Utbygda var leid inn for servering og kjøkkentjeneste. Det kom imidlertid langt flere enn det var bestilt plass til, så det ble dekket på et kjempebord utenfor spisesalen i tillegg. Det ble kokt alt for få poteter, og potetkjelleren på Oterstig var tom. Alle kvinnene ble kommandert hjem for å hente de restepotetene de hadde stående i skapet etter middagen, noe som var svært vanlig å ha i tidligere tider. Det kom både kokte, stekte og rå poteter. Tid til å koke på nytt var det ikke, så det ble servert det de hadde. Ei av damene oppdaget under serveringa at det ble satt fram mange uskrellede poteter. Dama tenkte raskt, slo av lysbryteren, serverte de uskrellede potetene, og da lyset kom på igjen var tallerkenene tomme og alle var både mette og fornøyde.

Månedslønna på Havna var 100 kroner pluss driks. Driksen samlet hun i et stort norgesglass. Dette ble helt fullt når høsten kom.

Evelyn og Eidene

May Lindegaard på Eidene

En gang rundt 1953 måtte Evelyn til legen. Legen den gang var Dr Odd Solem. Ved siden av sin legepraksis i Tjøme sentrum drev han og kona, May Lindegaard, en stiftelse for nervøse barn på Eidene, Tjøme. Evelyn kom inn på legekontoret hvor Solem satt og bladde i en bunke papirer. Solem leste og skrev, og enset ikke at pasienten satt der og ventet. Etter en lang stund klarte ikke Evelyn å tie stille lenger. «Jeg sitter her», sa hun skarpt. Dr Solem så opp, smilte, og spurte hvorfor hun var kommet. Evelyn fortalte hva som plaget henne, hvorpå Solem spurte om hun kunne koke mat. «Ja, jeg kan da det», svarte hun. «Kan du begynne på kjøkkenet på Eidene i ettermiddag?» Og dermed startet en 18-års fin tid for Evelyn på Eidene. Hun husker Odd Solem som en svært fin sjef med et herlig humør.

Barna som bodde på Eidene kom hun godt ut av det med. På «bygda» ble eidene ungene ofte kalt «gærne», men det vil ikke Evelyn være med på. Det var i starten barn fra hele landet, senere mest fra Vestfold. Felles for de alle var at de kom fra vanskelige hjem, fra alkoholiserte eller nervøse foreldre, og alle barna var sterkt preget av dette, og var derfor overnervøse da de kom til Eidene.

 I starten gikk barna på Lindhøy skole. En dag kom en gjeng av dem gråtende hjem fra skolen. Prestefrua, som var lærer på Lindhøy, hadde sagt i sinne til klassen at «dere fra Eidene er gærne alle sammen». Da Solem hørte dette svarte han dem rolig: «Dere skal slippe å sette deres bein på den skolen mer. Vi starter vår egen skole her på Eidene». Og slik ble det!

Evelyn husker fortsatt en liten pjokk på Eidene. Totto ble han kalt. Hver dag kom Totto inn på kjøkkenet og tagg om brødskalker. Og hver dag svarte han at han hadde en revevenn som var sulten. Ingen trodde egentlig på han, men jammen en dag kom en flott rev luskende sammen med Totto ut av skogen og la seg ned i utkanten av en gjeng barn og voksne som satt i vårsola.

Eidene ble et eget stort samfunn bestående av barn, ungdommer, terapeuter, lærere, psykologer, rengjøringsfolk og kjøkkenpersonale. Det var stort sett 110 til alle måltidene, så Evelyn ble vant til å koke i store kjeler.

Også på Eidene ble Evelyns sangstemme og gitarspill kjent. Skjønt det var mest på voksenhyggekveldene hun underholdt den tiden hun jobbet på Eidene.

Evelyn underholder på Eidene

Skjerpe Behandlingshjem

Etter 18 år i Dr Solems tjeneste ble klinikken lagt ned. Da var det å søke på jobb for Evelyn. Det var kokkejobb hun ville ha, og det passet seg slik at det var ledig jobb som kokke/kjøkkensjef på Skjerpe Behandlingshjem på Nøtterøy. Her ble Evelyn i de neste 9 årene. Da begynte helsa å skrante litt. Hun ble sykemeldt et år, for så å bli pensjonist. Senere i dette intervjuet skal vi se at det ikke akkurat ble en stillesittende pensjonisttilværelse for Evelyn.

Flytting til Hvasser

En gang i 1955 ringte broren til Ansgar, gårdbruker Thorleif Abrahamsen som bodde i Putten, til Tjøme og tilbudte Evelyn og Ansgar ei tomt innerst i Putten på Hvasser. De tok snekka fra Havna til Hvasser for å se på tomta, men synes den lå litt øde til (det var lenge før potetåkeren til Thorleif ble til et stort boligfelt). Dessuten var de ikke klare til å sette seg i gjeld på denne tiden. Thorleif ga seg ikke. Han ville ha «tjømlingene» til Hvasser. Så ble huset til Elfy og Erling Delbæk, Gjestvang, lagt ut for salg (i Motellveien). Elfy og Erling skulle flytte til et hus i Hvasserveien. Så ble det på nytt en tur med snekka til Hvasser for de to og Jan Willy, som nå var 10 år gammel. Men denne gangen ble det et ja, og dermed ble de «hvasserlendinger». Så ble det å ta snekka på jobb til Havna, og etter hvert buss til Ormelet, for så å gå gjennom Ødekjære til Eidene.

På Gjestvang ble de boende fram til 1970. Da bygde de et flott og mer moderne hus i Putten, og det koselige Gjestvang, med uthuset Stangebu, ble solgt til Torbjørg og John Hagemann.

Syngedama Evelyn

Litt sang og gitarspill ble det som vi har hørt både på Havna og på Eidene. I mindre og festlige sammenkomster blant venner sang både Evelyn og Ansgar ofte. Men alt på 60-tallet oppdaget hvasserlendingene og tjømlingene hvilken flott sangstemme Evelyn var i besittelse av. Det ble flere opptredener på «Hvasserdagen», på Lokalet på Hvasser, på Grepan kystpensjonat, Eidene og kinoen på Tjøme, i Sandøsund, og etter hvert rundt i hele Vestfold. De gangene Evelyn opptrådte på «Hvasserdagen» var det på det meste ca. 10.000 tilhørere. Rundt i Tønsberg distriktet sang hun av og til sammen med sønnen, Jan Willy. En episode fra opptredenene sammen med Jan kommer hun aldri til å glemme. Jan jobbet den gang i Samvirkelaget i Tønsberg. På en fest for alle som jobbet på de forskjellige Samvirkelagene i Vestfold underholdt Evelyn og Jan. Etterp

å kom distriktssjefen bort til dem og sa: «Deg kjenner jeg jo godt, Jan. Det var koselig å endelig få treffe kona di». Denne bemerkningen sitter godt i Evelyn!

Evelyn og Edgar Carlsen

For øvrig var Evelyn en av de tre som klekket ut ideen om å starte «Hvasserdagen». Evelyn og Willy Andersen (kjøpmann på Willys’ Hjørne og formann i Vellet) snakket sammen, gikk så en søndagstur opp til hytta til den da landskjente radiokåsøren Rolf Kirkvaag som holdt til på Hvasser hele sommeren. Kirkvaag tente raskt på ideen, og dermed var hvasserdagenhistorien i gang.

Evelyn og Oskar

Evelyn husker godt at Harald Kronen, som bygde opp og den gang drev «Den Blå Brygge» i Sandøsund, kom på besøk og ville ha henne til å synge i et «show» i Sandøsund en julikveld. NRK Radio var der, og Kronen hadde hyret inn et Nøtterøyorkester. Det var sang, musikk og bryggedans, og kaiområdet var stappfullt denne lørdagskvelden.

På Tjøme sang Evelyn mye på Røde Kors samlinger sammen med Tommy Samuelsen fra Mågerø. Det gikk mest i typiske «skjærgårdsviser», det passet best her ute forteller Evelyn. Hun minnes at hun og Arne Sundseth (den svært populære kjøpmannen i Sandøsund på 50-, 60- og 70-tallet) sammen skrev flere tekster og melodier som Evelyn opptrådte med. Hun husker med glede de mange festene hos Tulla og Arne Sundseth hvor mange av fiskerne som lå i Sandøsund var med i allsangen. Fra Røde Kors fikk Evelyn en 14 dagers tur til Lanzarote en gang som takk for all underholdningen.

En gjenganger for Evelyn var Øenes Dag på Brøtsø. Dette arrangementet ble holdt fast en dag hver sommer i hagen til Christen Christensen. Det var et URK arrangement, og trakk mye folk. Christen skaffet kjente musikere som underholdt. Evelyn sang og spilte gitar der i mange år og ble godt kjent med mange av de andre artistene. Hun husker godt Stein Ingebretsen sang låten «Langt hår», hyttenaboen Lasse Kolstad med sin flotte basstemme, moromannen Arve Opsahl, Arnt Haugen med trekkspillet, og ikke å forglemme Vidar Lønn Arnesen.

Evelyn sammen med Stein Ingebretsen
Arve «Bottolf» Opsahl på Øenes Dag
Evelyn og Oskar på Øenes Dag
Evelyn og Arnt Haugen

En sommerdag for mange år siden dukket plutselig TV-kjendisen Odd Grythe opp hjemme hos Evelyn. Han forberedte et TV-show, «Ut i det blå», som mange eldre vil huske med glede. Denne gang skulle showet foregå på Mostranda, Tjøme, og Grythe var på jakt etter lokale musikere i tillegg til noen landskjente. På Tjøme hadde han fått tips om ei Evelyn ute på Hvasser. «Det ble en gøyal sak, og jeg lærte masse av de ordentlige musikerne», minnes Evelyn.

Et dramatisk sykehusopphold 

Men da Evelyn første gang sto på en scene var ikke på Hvasser eller på Tjøme. Da må vi langt tilbake i tid, forteller Evelyn. Helt tilbake til året 1930. Som 12 åring var hun med i flere revyer gjennom en ungdomsklubb i Asker. Det ble også opptredener på noen offentlige nyttårsfester, også dette i Asker. Disse første årene sang Evelyn de mest kjente norske sangene som var å høre på plater og i radio på denne tiden. Sin første gitar fikk hun i julegave da hun var 11 år. Evelyn hadde da vært innlagt på sykehus i tre måneder for en beinoperasjon. Dette sykehusoppholdet husker hun forresten svært godt ennå. Det var snakk om amputering, og etter operasjonen ble beinet spent fast i ei skinne, og Evelyn fikk beskjed om å holde beinet helt i ro. Den urolige jentungen klarte jo ikke dette, så ved hver legevisitt hang skinna og slang. Denne uroligheten mener Evelyn bestemt at har hindret henne i å ha fått et stift bein i ettertiden.

Fra dette sykehusoppholdet, hvor hun blant annet lå bevisstløs i flere dager, hadde Evelyn en «nær døden opplevelse». Disse «bildene» på netthinna kan hun tydelig se for seg fortsatt. Det var som om hun svevde opp mot det store hvite taket, hun ser klart for seg oversiden av de høye skapene som sto i rommet og hodene til legene sett ovenfra.

Tilbake til gitaren: For å lære å spille på dette instrumentet gikk Evelyn på Betaniamøter i nabolaget hvor det var mye sang og musikk. De tok godt imot denne vesle 11-åringen som ville lære å spille gitar. Her lærte hun både fingergrep og akkorder.

«Hvasserpensjonistene»

En tid etter at Ansgar gikk bort, i 1975, møtte Evelyn en annen mann som også var glad i sang og musikk: vestlendingen Oskar Skei. De var begge på et opphold på Vikersund Bad. Oskar både sang godt, og spilte både fiolin og piano. Etter hvert lærte han seg å spille på trekkspill også. God på diktlesing og på å komponere melodier var han også. De to flyttet sammen og fortsatte med det Evelyn likte så godt – å underholde. De to fortsatte å opptre rundt om, men en stor lokal begivenhet skjedde i 1994. Da startet de to foreningen «Hvasserpensjonistene». I førstningen var det samlinger hjemme i Putten. Dette vokste raskt i omfang, og de flyttet de månedlige møtene til «Den Blå Brygge». Evelyn var i startet «pytt og panne» i foreningen. De to sang og spilte, det ble rekeservering og utlodning, og båtturer med Øyen og skøyta om sommeren, og foreningen lever fortsatt. Nå er det barnebarnet Elisabeth (og mannen Erik) som står for samlingene, men Evelyn synger fortsatt med i allsangene, selv om hun får god hjelp av Rolf Marthinsen som forsanger. Til musikals hjelp opp gjennom årene har de hatt med seg både Knut Aarø og Helge Kanten på trekkspill. Hvasser og Brøtsø Historieforening har i en egen sak skrevet ned historien om denne nå 20 år gamle foreningen, forfattet av Kari Sundsåsen i 2013.

Sang og musikk på en av båtturene med Hvasserpensjonistene

* * *

På tampen av intervjuet fikk vi Evelyn til å synge en av visene hun har skrevet for mange, mange år siden: «SANDØSUND», før vi takker Evelyn for at hun ville ta imot oss i historieforeningen en kveldsstund i sitt koselige hjem, samt å dele med oss så mye av hennes interessante historier fra et langt liv. På veien hjem spilte vi CD-en vi fikk av henne med mange flotte viser, skrevet og komponert av Evelyn og Oskar.

25.3.2014

Intervjuer: Frank Andersen

 

Vedlegg: H-1-1 Bilder brukt i intervjuet med Evelyn Abrahamsen.