FOLKETELLING 1. FEBRUAR 1801 – BRØTSØ, SANDØ, VASSER 

Gårder/hus: 

Det var bare på Krukeholmen og Krukestranda det ikke var gårder, på Krukeholmen var det 2 hus, på Krukestranda 1 hus. Det var for det meste flere husholdninger på hver gård. 

Til sammen: 28 gårder/hus 

Folketelling 1801 – Hvasser og Brøtsø: 

200 personer 

 

1801 – De gamle husene på Hvasser – 19 våningshus

I folketellingen fra 1801 finner vi: 

 

Østgaarden Vestre 

Henrich Jansen, lotsoldermand og gaardbruger. 

Dette er Bruk 2. 

Han var sønn av Jan Krukeholmen, født 1737, gift med Sønnøv (Sønni) Olsdatter i 1764. Hun var datter på dette bruket – Bruk 2. Han døde 1803, hun døde i 1812. 

Sønnen Hans Henriksen var skipper og senere los. Han overtok gården etter faren. Han var gift med Johanne Maria Løfler fra København. 

Senere eiere: Fredrik Hansen/Lars Kristian Fredriksen. 

Huset ble revet. 

Det var et stort 2–etasjes hus som lå inn mot fjellet i øst. Her bodde to familier. Det var her skolen leide lokaler før Austheim skole ble bygget i 1861. Da baker Gøthesen kjøpte huset i 1895, rev han det og bygget nytt hus nærmere veien. Familien bodde her i mange år. Dette huset ble revet for et par år siden og nytt hus ble bygget her. 

Anders Torgersen, skipper og gaardbruger. 

Dette er Bruk 1. 

Han var født 1771 på Sandø, sønn av Torger Andersen som var fra Nes. Moren var Eli Henriksdatter fra Sandø. 

Anders Torgersen giftet seg med enken Gunhild Hansdatter i 1786. Hun var datter av los Even Nilsen på dette bruket – Bruk 1. Hun døde i 1808. Han giftet seg igjen med Maria Hansdatter Vestgården. Han døde 1840. Hun døde i 1854. 

Datteren Anne Marie, gift med los Abraham Gunnarsen, overtok bruket. 

Huset ble revet.

Det gamle våningshuset på gården ble revet da Torger og Kristine Abrahamsen bygget bytt våningshus på gården rundt 1850. 

 

Østgaarden Østre 

John Hansen, søfarende og gaardbruger. 

Han var sønn av Hans Jonsen fra Holtekjær, født 1745 og gift i 1770 med Helvik Henriksdatter Holtekjær. Han seilte en tid som skipper. Døde i 1818. (Han er en av mine forfedre). 

«Sanne–gården» 

| 1818 ble gården delt mellom hans to sønner, Hans Jonsen d.y. og Hans Jonsen d.e. 

Det var Hans Jonsen d.y. som fikk denne parten med våningshus og uthus. (Han var en av min forfedre). 

Los Ole Olsen Sanne, senere losoldermann, kjøpte gården på auksjon i 1831. Senere eiere: Ole Olsen Sanne d.y./Jacob Weibust Sanne. 

 

Kruke 

Christen Olsen, styrmand og gaardbruger. Han var født i 1739, sønn av Ola Sørensen på Ormelet. Moren var Kirsti Torsdatter. I 1767 giftet han seg med datteren på gården her, Pernille Bertelsdatter. Hun døde 1804. Han døde i 1813. 

Dette er Bruk 1. 

Det var sønnen Hans Kristensen, født 1868, gift med Karen Evensdatter fra Østgården i 1803 som overtok bruket her. Han døde 1832. Hun døde i 1837. 

Bruk 1a: Eiendommen ble kalt «Kruke mellem». 

Den eldste sønnen, Kristen Hansen Kruge, født 1804, kjøpte i 1833 halve bruket av moren Karen. I 1830 hadde han giftet seg med Johanne Marie Jacobsdatter fra Eftang i Tjølling. De bodde her en lang mannsalder. Han døde i 1882. 

Sønnen Anders Kristensen Kruge, født 1841, overtok bruket (Bruk 1a) etter faren. Han giftet seg med enken Nilie Andersdatter fra Sandbæk/Hulebak, f. 1845. Han døde i 1890, og Nilie drev gården alene i mange år. Ved folketellingen i 1910 bodde hun her. 

Datteren Johanne Kruge overtok gården etter moren. Hun giftet seg med Hjalmar Hansen og solgte eiendommen til Ragnar og Elna Reiss–Jacobsen. 

Huset er nå feriebolig for familien Reiss–Jacobsen. 

Anund Nilsen, skipper og gaardbruger. 

Dette er Bruk 2. 

Han var sønn av Nils Perssøn fra Sundene, født 1747 på Søndre GipØ på Nøtterøy. Moren het Idde Anunsdatter. 

Anund Nilsen giftet seg i 1873 med Kari Henriksdatter, født 1742 på Kruke. Han kjøpte dette bruket. Kona døde 1797 og samme året giftet han seg igjen med Anne Halvorsdatter, uvisst hvorfra. Hun overlevde Anund til 1829. Anund Nilsen døde i 1809 og hadde en stor slekt etter seg. Barna tok familienavnet Kruge. 

Datteren Karen Marie Anundsdatter, f. 1788, gift i 1812 med Anders Kristensen Kruke, født 1772, sønn av Christen Olsen på Bruk 1. De overtok bruket her. 

Sønnen Anders Andersen Kruke som var skipper, født 1818, giftet seg i 1854 med Anne Katrine Korneliusdatter Kjære Han overtok halve bruket i 1857. 

Våningshuset på denne gården lå tvers over veien fra «Kruke mellem». 

Senere eiere: Hjalmar og Johanne Hansen/Haakon og Sofie Hansen/Bjørndalen. 

Huset er helårsbolig. 

 

Krugestranden 

Anders Olsen Krugestranden, reserve lots og jordløs huusmand. 

Han var sønn av Ola Andersen Sandø og Maria Andersdatter fra Nøtterøy. Han var født i året 1700. Faren var svensk og familien kom til Nøtterøy. De bygslet Bruk 1 på Megarden. Han ble los og losoldermann. Han kjøpte en av gårdene på Sandø og flyttet dit. Han ble stamfar til den nyere Sandø–slekten. 

Anders Olsen ble født på Megården i 1744. Han giftet seg i 1768 med Kari Bilovs datter Holme. Han ble los som faren. Han døde 1805. Kona døde i 1809. 

Han var den første som bygget hus på Krukestranda. 

Senere eiere: Alfred og Kathinka Helminsen. 

De bygget nytt hus, men lot det gamle bli stående. 

De to husene er feriebolig for slektninger av Kathinka. 

 

Krugeholmen 

Josias Marqvardt Muller, toldbetient i Sandøe sund. 

Han var visstnok dansk løytnant og gift med en svensk dame. Født ca. 1764. 

I Tjømeboka står det: «Toldoppsynsmenn søkte gjerne at skaffe seg hus på Krugeholmen. Syvert Dahl hadde eget hus omkring 1760. Andreas Raa som kom efter ham, ligesaa; det var nok huset efter lodsen Jan han eide og han solgte det i 1779 til Jan‘s sønn Hans. Senere fikk nok ikke tolderne kjøpt hus her, for beboerne likte dem ikke. Tollbetjent Jacob Gran leide hus her, døde på Krugeholmen 1797». 

Den siste var Josias Muller som var stasjonert her fra 1798–1802. Han var svært dårlig likt og han fikk ikke leie hus her lenger. Han sendte familien til svigermoren i Sverige og måtte flytte til Tønsberg. Han søkte om permisjon for å reise til København og kom aldri tilbake. Hvem som da eide dette huset og leide det ut, vet jeg ikke. Hans etterfølger leide hus på Østgården. 

Senere bodde Johannes Sørensen og hans familie her. Han giftet seg i 1834 med Helvig Nilsdatter Sønstegård og de bodde her i 1835. Ved folketellingen i 1865 står han oppført som lotskarl og enkemand (ikke eier). Han var født i 1804 og sønn av Søren Skolemester. Han bodde her til ca. 1880. 

Huset ble revet på slutten av 1800–tallet. 

På Eilif Peterssens maleri «Losenken på Sandø» malt i 1894 ser en at huset på Krukeholmen er borte. 

Hans Hansen Krugeholmen, fast lots og jordløs huusmand. Han var sønn av los Hans Olsen og Johanne Olsdatter på Sandø, født 1768. Han var bror av Reinert Hansen på Sandø. Han giftet seg med Johanne Henriksdatter fra Østgården i året 1800. Av deres barn var det visstnok bare sønnen Jørgen som vokste opp og han flyttet til Ula. Kona døde i 1824. Han døde 1835. 

Dette var det eldste huset på Krukeholmen, I følge Tjøme–boka var det her losen Jan Nilsen Krukeholmen bodde. Han omkom under losing i 1764. 

Senere eiere: Anders Raa/Hans Jansen/Endre Olsen Sandø/Hans Hansen Sandø. 

Etter Hans Hansens død i 1835, ble huset solgt til los Tor Pedersen fra Megården. Sønnen, los Torger Thorsen, overtok huset etter faren. 

Senere eiere: Familien Stange. Eiendommen er feriebolig. 

Dette er det nordre huset på Krukeholmen ved fyrlykta. 

 

Westgaarden 

Rasmus Hansen, reserve lots og gaaardbruger. 

Han var født 1763 og var sønn av Hans Olsen Eidene, moren het Anne Karlsdatter. De overtok gården her i 1759. Moren døde 1780, faren i 1803. 

Våningshuset lå oppe på bakken ovenfor det nåværende våningshuset på Vest gården. Det ble fortalt at de kunne se Store–Færder og fyrlykta herfra. Det gamle huset ble revet. Nye hus ble bygget omkring 1850. 

I 1801 bodde Rasmus Hansen sammen med faren Hans Olsen, broren Anders Hansen og søsteren Maria Hansdatter. 

I 1795 hadde faren delt Vestgården mellom sønnene Ole, Rasmus og Anders. Ole ble boende på Eidene. Etter Oles død fikk de to brødrene løst brorens part til seg og gården ble delt i to parter. Anders ble eier av denne parten med husene på gården. Han solgte sin part i 1843. Rasmus ble eier av den den østre parten. 

Rasmus Hansen, f.1763, giftet seg i 1810 med Live Hansdatter fra Treidene, f. 1782, og bygget nye hus på gården sin. Rasmus døde i 1846. Enken Live delte gården i 1850 mellom sine fire sønner. Hun døde i 1864. 

 

Næss 

Kristina Asbjørnsdatter, gaardbruger 

Hun var enke, gift med Tore Johannessen Høg. De var innflyttere fra Hvaler og kjøpte gården i 1767. De ble boende på Nes og fikk en stor etterslekt etter seg. Høsten 1780 falt Tore Høg over bord og druknet. Enken skiftet året etter med de fem barna, men ble sittende med gården i mange år. Hun døde i 1805. 

De gamle husene på Nes lå på det nåværende Søndre Nes. 

| 1803 skjøtet enken Kristine endelig gården over på sin eldste sønn Johannes Toresen, født 1765 på Hvaler. Han giftet seg i 1811 med enken Anne Hansdatter Helgerød i godt voksen alder. De fikk tre sønner: Tore Høg Næss, Ole Næss og Hans Næss. Faren døde i 1843, moren døde i 1849. 

| 1847 ble gården delt i tre like parter. Tore og Ola bygget lenger nord. Det var den yngste sønnen, Hans Johannesen Næss, f. 1819, sjømann og gårdbruker, som ble boende i barndomshjemmet. Han giftet seg i 1844 med Anna Marie Reinertsdatter fra Sandø. Han sto lenge som eier av gården, døde i 1894. 

Den eldste sønnen, Johannes, f. 1849, gift med Julie Josefine Martinsen fra Nesodden overtok gården. 

Senere eiere: John og Jenny Johnsen/Margret Næss. 

Den gamle gården består og våningshuset er helårsbolig. 

 

Wigerholmen 

Gullich Larsen, enroul. matros og huusmand med jord. 

Han giftet seg i 1790 med Mari Ivarsdatter. Det ser ut til at de begge var innflyttere. Han ble borte ute i 1807. Mari døde i 1821. 

Jacob Pedersen, født 1785 på Megården, kjøpte huset til enken Mari i 1812. 

Han var los. Kona Torine Larsdatter var fra Haukevik og hørte til Nes–slekten. 

Torine døde i 1839. Jacob giftet seg igjen i 1841 med enken Anne Marie i Risbrua som døde 1851. Han døde i 1868. 

Deres sønn Torger Jacobsen, født 1823, ble også los. Han giftet seg i 1855 med Severine Hansdatter fra Gravningen. De ble boende i huset her i Vikerholmen. Ved folketellingen i 1900 stelte datteren Theodora for foreldrene. Ved folke tellingen i 1910 bodde det ingen her. 

Den egentlige jordveien tilhørte en annen familie. Kristian Thoresen, en av sønnene på Nes, giftet seg i 1803 og slo seg ned i Vikerholmen og hans sønn Ole Kristiansen tok over gården etter faren. Hans sønn Henrik Kristiansen tok over etter ham. 

Eiendommen her ble kjøpt av familien Kristiansen og lagt til gården i Vikerholmen. Huset ligger rett ovenfor våningshuset på deres gård. 

Jeg tror dette huset har vært feriested lenge. 

 

Riisbroen 

Barbra Nielsdatter Riisbroen, jordløs huusqvinde. 

Hun var enke etter los Jakob Andersen Megarden og kom hit omkring i 1790. Hun var fra Østjordet og var kanskje den første her. Hun døde i 1814. 

Hennes eneste sønn, Jørgen Jacobsen, var født 1786 på Megarden. Han var skipper og bodde her, gift med Anne Marie Hansdatter fra Kolabæk. 

Senere eiere: Jacob og Marie Jørgensen/Oscar og Rebekka Andreassen/ Morgan Hansen. 

Huset er nok revet/ombygget, men ligger på samme sted. 

 

Oppegaard 

Aakel Larssen, fast lots og gaardbruger.

Dette er Bruk 2 – den sydligste gården på Oppegård.

Aakel Larsen var født i 1759 på Burø. Han var sønn av Lars Amundsen og Mari Aakelsdatter. Han kjøpte bruket her i 1796 av sin svigerfar Torger Halvorsen som var los i en årrekke og døde i 1803. Året før hadde han giftet seg med hans eldste datter Gunhild. Hun døde i 1806. Han giftet seg igjen i 1811 ned Kirsti Ivarsdatter fra Unneberg. Hun døde 1833. Han var også los i en årrekke, døde i 1840. 

Sønnen Ivar Aakelsen, f. 1798, ble boende her. Han var matros og senere rorskarl. Han giftet seg med Ingeborg Helene Andersdatter fra Våler i Østfold i 1824. 

Etter Ivars død i 1858 ble jordveien delt mellom sønnen Arnt Iversen og to svigersønner. Arnt Iversen overtok parten med barndomshjemmet, de to svigersønnene bygget hus på «Haugen». 

Båtbygger Hans Jansen, gift med Emma Eriksen fra Brøtsø, kjøpte gården her. Han var en av sønnene på Bruk 1. 

Hans og Emma Jansen bygget nytt våningshus. 

Eiendommen tilhører familien Jansen. 

Niels Olsen, enroul. matros og gaardbruger. 

Dette er Bruk 1 – den nordligste gården på Oppegård. 

Nils Olsen var født 1778. Han var sønn av Ola Halvorsen og Anne Marie Nilsdatter fra Gunnarsrød. Moren døde i 1797. 

Nils Olsen hadde nettopp overtatt gården etter faren som ble borte på fiskeri i året 1800. Han var gift to ganger, først i 1802 med Guri Gulliksdatter fra Sjøbodstrand som døde barnløs i 1809, så i 1812 med Susanne Marie Kristiansdatter Gon. Hun levde til 1861. 

Datteren Anne Marie Nilsdatter giftet seg i 1834 med svensken Jahn Andersen. De drev bruket her. 

Sønnen Karl Johan Jahnsen, født 1836, giftet seg med Anette Mattisdatter fra Tune. 

Senere eiere: Datteren Egidia Jansen/Oscar Karlsen. 

Eiendommen tilhører en av etterkommerne av familien Jansen. 

 

Midtgaarden 

Peder Andersen, reserve lots og gaardbruger. 

Midtgaarden var delt i to, mellom gårdene ligger en del av Sønstegård. 

Dette er Bruk 1 – (som vi kan kalle Nordre Megården). 

Dette var den opprinnelige gården. Våningshuset lå på venstre side av Oppegårdsveien der hvor Per Arnt Gjertsen senere bygget en garasje. 

Peder (Per) Andersen var født i 1864. Han var sønn av svensken Anders Olsen som i 1745 giftet seg med Berte Tommesdatter. Hun hadde fortrinnsrett til bygselen på gården her. Samme år ble han reservelos. Faren døde 1791. Moren døde i 1793. De etterlot seg en stor slekt. 

Ved farens død i 1791 fikk Peder Andersen bygsel på halve gården. Han var los som faren. I 1785 hadde han giftet seg med Idde Jacobsdatter som sies å være fra Øvre Kjære. 

Anun Aakelsen kjøpte bruket av staten i 1837. Han var født på Oppegård i 1791 og giftet seg i 1821 med Barbro Hansdatter fra Bruk 2 (Søndre Megården). Han var los, hadde bygget hus på Oppegård og de bodde der. Han ble vekk på sjøen i 1839. Enken Barbro solgte halvparten av bruket til broren Anders Hansen, født 1794 på Bruk 2. Han giftet seg i 1824 med Inger Olia Kristiansdatter Gon og de hadde bygget hus på Bruk 2. Han og broren kjøpte foreldrenes gård i 1843 og delte den mellom seg. Han solgte sin part i 1860 og flyttet til Bruk 1 hvor han var eier av halve gården. (Etter Barbros død i 1848 ble den gjenværende halvpart av bruket utlagt sønnen Anun Anundsen på Oppegård. Han skjøtet halvparten til svogeren Mattis Persson som bygde hus her). 

Anders og Inger Olias eneste sønn Hans Andersen, giftet seg i 1856 med sin kusine Anne Marie Jacobsdatter fra Bruk 2. Hun var født i 1831 og ble kalt «Store Anne Mærja». Mannen døde i 1864. Søsteren med samme navn var født i 1834, hun ble 

kalt «Vesle–Anne Mærja». Hun ble tidlig enke. 

«Store Anne Mærja» bodde en del år sammen med sine svigerforeldre (tanten og onkelen) før hun flyttet med sine to barn tilbake til sin mor på Bruk 2. Hun overtok gården etter moren på Bruk 2. 

Senere eier: Simen Simensen. Han var eneste sønn til «Vesie–Anne Mærja» og gift med Kristiane Kristiansdatter fra Haugen. Simen døde i 1946. 

Huset ble revet etter krigen og flyttet til Koløkka. 

Hans Halvorsen, røyert og gaardbruger. 

Dette er bruk 2 – (som vi kan kalle Søndre Megården).

Hans Halvorsen var født 1763 på Klepaaker i Tjølling. Han fikk bygsel her fordi han i 1791 giftet seg med Anne Marie Andersdatter Megården, datter til Anders Olsen og Berte Tommesdatter. Han døde i 1839, hun i 1841. 

1 1843 kjøpte sønnene Jacob og Anders Hansen bruket og delte det mellom seg. 

Jakob Hansen ble boende i foreldrenes våningshus på den nordligste parten med sin familie. De fikk 5 barn, to av døtrene ble kalt Anne Marie. For å skille dem, ble den eldste, f. 1831, kalt «Store–Anne Mærja» Den yngste, f. 1834, ble kalt «Veste Anne Mærja». De ble begge tidlig enker og ble hele livet boende på Megården. Min mor, Johanne Kittelsen, født i Høgnat 1895, husket de gamle søstrene. 

Anders Hansen solgte sin part i 1860 og flyttet til Nordre Megården. 

Senere eiere: «Store Anne–Mærja» og hennes sønn Joakim (Akkim) Hansen, gift med Julie (Julla)/ Alf og Ida Hansen. 

Senere eier: Tore Frost. 

 

Sønstegaard 

Lars Christophersen, reserve lots og gaardbruger. 

Dette er Bruk 3 – Halve Sønstegård. 

Ca. 1750 ble Sønstegård delt mellom brødrene Christoffer og Erik Larssøn. Etter delingen ble nytt våningshus bygget litt vest for det gamle våningshuset på gården. Han var gift med Eli Christoffersdatter fra Rød på Brøtsø. (Han er en av min forfedre). 

Lars Christoffersen giftet han seg i 1782 med Susanna Ulrikka Olsdatter, født 1759 i Sandherrad Hun døde 1808. Han var los, døde 1832. (Han er en av mine forfedre). 

Sønnen Christoffer Larsen (d.y.) ble født i 1784. Han ble også los. Han giftet seg med Mari Olsdatter Oppegård. Han druknet antagelig rundt 1850. Han er ikke å finne i kirkeboka. (Skifte etter ham 17.12.1851). Gården ble delt og halve gården solgt til Hans Jørgensen (Lia), skjøte datert 4. mars 1852. Den andre halvdelen ble noen år senere delt mellom de tre døtrene. Den yngste datteren Kristine fikk parten hvor våningshuset sto og skulle bo sammen med moren. Hun giftet seg med svensken Johannes Johannesen. Han ble kalt «Qvillen». 

Senere eiere: Magda og Harald Røds gule hus i Oppegårdsveien/deres barn. 

Huset ble solgt for noen år siden til Else Werring. Det ble revet og bygget opp igjen slik det gamle huset var. 

Det har lenge vært feriested. 

Anders Jacobsen, døv og stum, skomager og gaardbruger. 

Dette er Bruk 1 – 1/4–part av Sønstegård. 

Her lå det eldste våningshuset på gården. Det lå inntil veien nord for «Gimle». 

Anders Jacobsen giftet seg med enken etter Erik Larsen, Gunhild. Han kaltes Anders Bjørnevåg, men var ikke født der. 

Jacob Toresen, født 1773 og sønn etter Tore Nes, kjøpte gården i 1802. Han giftet seg samme året med Mari Tolvsdatter som da tjente på Sandø. I 1845 fikk han skjøte på dette bruket av Staten. Han døde i 1863, ble 90 år gammel. 

Deres eneste datter Kristine giftet seg i 1831 med fetteren Anders Abrahamsson Kulebek. Han kalte seg Anders Thoresen og var født i 1808. De overtok bruket her. Han for en tid som styrmann og var senere fragtemann. 

I 1881 fikk datteren Jakobea og hennes mann Nils Sandberg Kristensen skjøte av hennes far og bygget «Hvileberg» syd på Hvasser. Moren var død og ved folketellingen 1.1.1891 var faren og den gamle tjenestepiken flyttet til dem. Anders Thoresen døde i september 1891. 

Anders Toresen eiendom ble solgt i 1887. Fredrik Hansen i Lia kjøpte eiendommen i året 1900 og slo den sammen med Bruk 2 som han hadde overtatt etter sin mor Hanna Larsen. Slik ble de gamle brukene 1 og 2 slått sammen til ett bruk. 

Det gamle huset ble revet i begynnelsen av 1900–tallet. 

De to eldste husene på gården lå tvers overfor hverandre i Oppegårdsveien. 

Niels Olsen, gaardbruger og arbeidsmand. 

Dette er Bruk 2 – 1/4–part av Sønstegård. 

Våningsbygningen på denne parten ligger i Liaveien. 

Han ble kalt Nils Fen, født 1757på Fen i Sandherrad, sønn av Ola Halvorsen. Han var først gift med enken Helvig Sørensdatter på Nordre Sunde. I 1798 bygslet han denne parten på Sønstegård. Kona døde 1806. Gift på ny i 1808 med Sørine Gjertsdatter Haugtuft. Nils døde 1831, Sørine i 1853. 

Kristoffer Larsen fra Haukevik bygslet denne parten i 1830. Han var sønn av Lars Haukevik og Kristine Toresdatter fra Nes, altså søskenbarn av Anders Toresen på Bruk 1. Gift 1831 i Sandherrad med Karen Olia Hansdatter. De var barnløse og søstersønnen Samuel Arnt Hansen overtok bruket. 

Samuel Arnt Hansen giftet seg med Hanna Halvorsdatter fra Hulebak. Han døde snart og enken giftet seg med Andreas Larsen fra Tjølling. 

Hannas sønn fra første ekteskap, Fredrik Hansen, overtok gården. Han var gift med Marie Wilhelmsen fra Langestrand. Ved århundreskiftet kjøpte han det som var igjen av Anders Toresens eiendom (Bruk 1) og la det til sin gård i Lia, (Bruk 2). 

Senere eiere: Johan og Harda Andreassen/Georg og Dagmar Lange. 

Eiendommen eies i dag av familien Lange. 

De tre gårdene på Sønstegård hadde strandlinje mot syd. 

 

Dette er en revidert utgave av manuskriptet fra desember 2015. 

Asbjørg Økland – februar 2016