Sigurd Erlingsen skulle på malerjobb tidlig en morgen i 1940. Han kom gåene ned Hertås og fikk se hvalblåst utenfor tidligere hvalskytter Fredriksen, som bodde på østsiden av Kilen. Det var trolig en seihval som hadde gått på grunn. Den er vanligvis 6 – 7 meter lang.
Erlingsen glemte malerjobben. Han fikk det travelt og løp inn til Ludvig Marthinsen som bodde i Kilen. Marthinsen satt med morgenkaffen. Da han hørte om hvalen, ble kaffen stående og de to løp ut i skjulet, fant to ljåer og videre ned i snekka til Ludvig. Så var det ut på ”hvalfangst”. Hvalen ble avlivet med ljå og slept inn til Skjeppaskjær, der parteringen begynte.
Det kom nok til en del interesserte, bl. annet Erik Reiss–Jacobsen som har fortalt denne historien. Han var på vei til skolen, men hvalen var mer spennende enn skolen, noe som lærerinnen, frk Kruge ikke tok alt for pent opp dagen etter.
Hans Andersen med forloveden Agnes og lille Olav Stein kom til med kamera. Hans tok et bilde, men da er nok mesteparten av hvalkjøttet kjørt over til fastlandet. Det ble solgt på Gjertseberget bak butikken til Gjertsen i Kilen og spekket ble kjørt i snekka til Martinsen inn til tranfabrikken i Kjøpmannskjær ligger nå. Der ble det laget såpe av hvalspekk. Erik fikk bli med Ludvig på denne transporten.
Det ble god fortjeneste på hvalen. Marthinsen og Erlingsen tjente 360 kr hver på en ”dags fangst”.
Nedtegnet av Kari Sundsåsen
