Lars Henrik (Lasse) Torgersen forteller. Intervjuet av Thor Pedersen og Kari Sundsåsen i 2003.
Etter krigen fram mot 1950-tallet kunne det være opp mot 80 garnskøyter som leverte fisk i Sandøsund. En kunne da gå tørrskodd tvers over havna på skøytene.
Norges Makrelllag hadde hovedkontor i Kristiansand. I 1943 fikk Hvasser en underavdeling på brygga i Sandøsund. Kontoret var der kiosken nå ligger, og fiskemottaket var i en bygning som lå på plattingen foran nåværende inngang til «Den Blå Brygge». Bygningen ble revet i 1952, og et nytt større bygg satt opp sør i havna der fiskemottaket ligger i dag. Peder Østgård var ansvarlig for mottaket og Lasse Torgersen for kontoret.
Makrellfiskerne dro ut om kvelden og satte garna (drivgarn). Etter noen timer trakk de og gikk mot Sandøsund for å levere. Klokka 3 om natta måtte folk gå på jobb for å ta imot makrellen. Prisene varierte fra dag til dag. Makrellaget stipulerte en forhåndspris som fiskeren fikk. Fisken ble veid opp og fiskeren fikk en utregning som han tok vare på. På fredager var det utbetaling, og en gang i året fikk fiskerne et sesongoppgjør med etterbetaling etter finregning.
Kontoret hadde i begynnelsen ikke regnemaskin, og oppsummeringen av alle «leveringslappene» skulle stemme når ukas oppgjør skulle utbetales på fredager. Pengeskrinet på kontoret var en smørkasse. Kassa kunne inneholde flere hundre tusen når fangsten hadde vært bra.
På mottaket var det også tøft når makrellen veltet inn. Båtene kunne være lasta til ripa. På en god dag kunne det komme inn 80 000 kg. Fisken skulle veies og ises før oppkjøperne kom.
Isen ble levert på ettervinter og tidlig vår. Reinholt Haug skar blokkene og Kristian Pettersen fraktet isen fra Kynna til Sandøsund. Isen ble lagret i et isolert rom i nordenden av mottaket. Isblokkene frøs sammen og måtte brytes fra hverandre med spett når de skulle brukes. Deretter skulle de knuses i en kvern. Dette var hardt og upopulært arbeid.
Det trengtes mange hender på mottaket når det var gode tider. Mange hadde sesongjobb på timebasis her. Noen av dem var hvalfangere. Vi husker Martinius Pedersen, Karsten Pedersen, Harry Evensen, Gunnar og Lauritz Korneliussen, Paul og Hans Hansen, Mauritz Johnsen, Arne Jørgensen, Julius Jahre og Håkon Torgersen. Sistnevnte tok over etter Østgård etter hvert.
Disse gutta hadde lange dager og skrev timelister. Det var ikke uvanlig med 22 timer i et travelt døgn, men han som leverte timeliste på 26 timers døgn satte nok rekord!
Oppkjøperskøytene kom for å hente. Ole Karlsen kom for fiskehandler Brynhildsen i Tønsberg, Olav og Arne Antonsen kom fra Saltnes i Råde for fiskehandler Jensen i Tønsberg, Ole Sten kom fra Råde og fraktet for fiskehandler Pettersen i Moss og Berger kom fra Fredrikstad. Det hendte han leverte i Strømstad.
Det var mye ringing på natta. Oppkjøperne skulle avtale med dem de handlet for, hvor mye de skulle ta med, alt etter tilbud og dagens pris. Hvasser hadde manuell telefonsentral fram til 70-tallet, så damene på sentralen med sovende nattvakt fikk lite nattero.
Det ble en stor forbedring med det nye bygget i 1952. Trafikken hadde økt og det kom stadig flere østfoldinger. Ny kran med «løpekatt» var også montert, som gjorde at de kunne heise isblokker fra bilen og inn på det nye forbedrede islageret.
Etter krigen fram mot 1950-tallet kunne det være opp mot 80 garnskøyter som leverte fisk i Sandøsund. En kunne da gå tørrskodd tvers over havnet på skøytene. Makrellen kom på våren og fisket foregikk fra mai måned. De fisket sør av Færder og innover. Utover sommeren og ettersommeren kom de som fisket med dorg. De hadde en stang på hver side av båten med to dorger på hver stang. Lina sleit hardt på fingrene, så de brukte «smokker» til vern. Det var vanlig salgsvare i butikken på Hvasser. En del dorgefiskete var tjømlinger, men de fleste kom fra østsida av fjorden. De hadde halvdekkere og sov i båtene sine. Johannes og Arnt Johansen var flinke dorgefiskere. De hadde opp til 3 000 kg makrell på en dag.
Før Makrellaget ble startet leverte fiskerne rett til skøyter som reiste rundt og kjøpte opp. Lasse husker ei stor skøyte som de kalte «Feldinskøyta» som gikk med fisk til fiskemelfabrikkene på Sørlandet. Et annet barndomsminne er de store fiskekvasene som gikk med levende fisk i kummer fra Danmark til Oslo. Det hendte de søkte nødhavn i Sandøsund. Guttungene fikk lov til å fiske i kummene, da det alltid gikk noe fisk igjen.
Lars Henrik (Lasse) Torgersen (1923 – 2015) var sønn av Henrik og Lagertha Torgersen som i mange år drev handelsvirksomhet på Hvasser.
Kilde: Historieforenings utgivelse «Fiske – på Hvasser, Brøtsø og omliggende øyer i de gode, gamle dager». 2003. Asbjørg Økland og Kari Sundsåsen.