av Øyolv Sandvik
Skoleloven av 1739, med noen forandringer 1741, stillet store krav. Den er beskjeden i omfang. Den er forfattet av personer som sitter i København, men kanskje var en nordmann med som konsulent? Det er den første skolelov i Norden, og det er ikke noe dårlig produkt. Men den skal ikke koste staten noe, ansvaret for at loven skal bli satt ut i livet skyves over til kirke og prest.
Skoleloven av 1739 kom nok også som følge av at konfirmasjonen ble innført i 1736. For å bli konfirmert måtte ungdommen ha et visst minstemål av kristendomskunnskap. En skulle bekrefte dåpsløftet, og skulle en senere gifte seg, måtte en være konfirmert. Nå ble det nødvendig å lese «indibok” og studere Pontoppidans forklaring «Sandhet til Gudfryktighet” som utkom i 1737.
Det var selvfølgelig noen blant «almuen» som kunne lese, og også skrive før 1739. Bygdeboken for Tjøme forteller oss om Jacob Halvorsøn Sønstegård, død 1695, som hadde flere bøker i hylla, bl.a. ”En kort beskrivelse over den ganske verden». Far hans var Hvassers rikeste mann, eide et hus i to etasjer og skuta ”St.Anna». Han hadde også en boksamling: Luthers huspostill, Forklaring over Johannes Åpenbaring, to bønnebøker «Sjælebok» og en tysk håndbok.
Hvasslendingene har til alle tider vært sjøens folk, og en skipper som skulle føre båter til Danmark eller England, måtte kunne navigasjon. Han måtte også forstå fraktbrev, og skrive navnet sitt under en kontrakt. Vi antar av dette at folk ved sjøen var mer lese- og skrivekyndige enn folk innover i bygdene. Der klarte en seg stort sett bra med hoderegning og et bumerke. Det ble kirkens folk som fikk jobben med å sette allmueskolen ut i praksis. Den var jo også sterkt kristendomsorientert, og da stod og falt den med presten. Han hadde klokkeren som medhjelper, men klokkeren var ansatt med elendig lønn. Og for igjen å sitere bygdeboken: En fikk sjelden skikkelige studenter, bare skrap, og noen var drikkfeldige eller hadde andre brøst». En klokker skulle nemlig i følge loven ha studenteksamen. Så ansatte prest og menighet ofte en ulærd, men oppvakt kar fra bygda som klokker.
For Tjøme ble det i de første 40 år etter innføringen av allmueskolen, en omgangsskolelærer. Folketallet i bygda var ca.700 i disse årene, av disse var kanskje vel 100 «skolepliktige». Lærerens jobb var først og fremst å få pugget inn nok kristendomskunnskap til konfirmasjon, og kanskje lære dem å lese. Men liten lønn hadde de for strevet, og yrket stod ikke høyt i anseelse, så resultatet ble deretter. I bygdeboken nevnes navnet på noen av skoleholderne.
Så i 1781 fikk vi den første reformen av Tjømes skolevesen og bygda ble delt i to skolekretser, nordre og søndre, med 28 gårder i hver krets. Lærerens lønn ble satt til 20 daler + fri kost i undervisningstiden. I 1807 kom så en ny ”plan til skoleverkets forbedrede inretning i Tjøme». Nå skulle undervisningstiden være 7 timer daglig om sommeren, 6 om vinteren. Lørdag ettermiddag fri. Opphold i alt 3 mndr. halve august og hele september, halve desember og hele januar. Nå var lønnen 30 daler året, og mer om kassen tillot det! Men i disse krigs- og nødsår sto det dårlig til med skolen.
I 1811 var det en lærer for begge kretsene, en ung mann fra Trøgstad. Han klagde over elendig lønn og forsvant. I tiden framover til 1850 var Søren Amundsen og Henrik Wilhelmsen lærere i søndre krets. Ifølge bygdeboken var Søren den beste, for faren hans var lærer. Men sluttattest: «Han var en lærd mann, men flasken tok overhand». Henrik kom til å holde skole fordi han falt ned ombord og slo seg, så han ble tunghørt og krank og måtte slutte sjøen. ”Han var en klein skoleholder, skrev dårlig, og holdt ikke styr på ungeflokken» (Sitat fra bygdebok).
Så kom 1850 med oppgangstider og prosten Harbitz. Han satset friskt på skole og undervisning, og nå ble det en ny giv for Tjøme. Harbitz fikk innført halvfaste skoler, og kom på en måte loven av 1860 i forkjøpet. Han fikk tak I en seminarutdannet lærer i søndre krets og utstyrte læreren med en protokoll. Dette «klenodium» er bevart, og forteller meget om skolesøkning og fravær, om sykdom og om gårdene i rode 1, 2 og 3. Ifølge protokollen var søndre krets som følger inntil 1861, da Hvasser ble egen krets med samme grenser som idag:
KRETSDETING FØR 1860
Tjøme søndre krets 1856
| 1.rode Kjære, Ormelet, Pyt, Rød, Goen, Holme, Rød på Brøtsø. | 34 elever |
| 2.rode HeIgerød, Gundersrød, Hole, Bjørnevog, Midtgården, Moe, Hellesmo, Treidene og Kolabæk | 54 elever |
| 3.rode Østgården, Kruge, Sandø, Oppegård, Sønstegård, Midtgården, Næss, Brøtsø | 56 elever |
IALT 144 ELEVER
3.rode er Vasserlands skole. Ifølge bygdeboken leide de lokaler i Østgården
Hvasser fikk sin skole i grevens tid, for nå mente tjømlingene at bygda skulle ha kirke og egen prest. Kirken kom, og det var et økonomlsk krafttak. Presten og prestegården ble det såpass diskusjon om at mange år gikk før det ble en realitet.
Hvasserskolen kom på 750 daler og byggmesteren hette Erik Iversen. En daler = 5 ort = 120 skilling. Før 1814 var en daler = 4 ort = 96 skilling. Det var omkring 1875 at myntsystemet i Norge ble kroner og øre. I disse åra ble også enhetene i mål og vekt forandret. Det måtte ha vært litt av en revolusjon! Og det fortelles om et hjertesukk en eldre dame fra Solør kom med i sakens anledning: ”Kunne de ikke ha venta til alle vi gamle var døde før de fant på alt dette”. Og så tilbake til skole, og nå blir det Hvasser krets. Vi vet navnet på lærene, og også elevenes navn for de siste 150 år. Ære være vel bevarte protokoller. Vi følger deres skolegang og ser deres karakterer. Noen skofter skolen, noen nektes skolegang p.g.a. difteri. Vi ser noen læreres flotte håndskrift og fine orden. Vi merker oss at en lærer lar elevene få fri for at han må spille orgel i kirken. I 1884 ble skolen påbygd, for et par år i forveien var kretsen blitt 4-delt og fått lærerinne, Martha Alm og Lorents Berg var lærere i denne tiden. Folketallet i bygsla var øket kolossalt og nådde i 1890 3362 innbyggere. En kan anslå Hvasser krets beboere til ca. 700. I alle fall var det masse elever og kjempestore klasser. Nye fag kommer inn, historie og geografi, og kristendomsundervisningen er ikke så dominerende lenger. Jensens lesebok med eventyr vekker oppsikt og blir ikke godtatt av alle. Kirken går til «motangrep» og vi får søndagsskolen. Så sitat fra bygdeboken: ”Det var Johan von der Lippe som fullførte Harbltz planer, og ved hans avskjed med bygda i 1898 sto skolen fullt på høyde med de beste i Vestfold. Men det var ofte lærerskifte, især blant ”lærerinnene». De hette det i de dager. Nå, for Hvasser krets var det ikke så ofte lærerskifte, det viser tilsynprotokollen.
Med loven av 1889 slo demokratiet for alvor gjennom i norsk skole. Bygdene fikk skolestyre med formann, som regel presten. Men hver krets fikk også et tilsyn og kretsformann. Protokollen for det første tilsynet ved Hvasser skole finnes, og er til og med bruk den dag i dag! (til 2010 da skolen ble ned lagt)
Bare en periode fra 1938 – 1946 er ubeskrevet. En annen protokoll over de årene må finnes, eller er den kanskje ødelagt.?
Ellers er skoleprotokoller over elevers frammøte og karakterer, fra de siste år av omgangsskolen til i dag (2010) bevart. Dette gjelder Hvasser skole. Før 1862 var navnet Vasserlands skole. Med nytt skolehus skiftet den nå navnet til Vasser skole. Fra 1886 ble navnet Austheim skole til det den 2. sept. 1938 etter forslag fra Lunde, sognepresten, fikk navnet Hvasser skole. Tomta til den nye skolen er utskilt fra Oppegård, gamleskolens fra Østgården, og noe av lekeplassen fra Nes. Da må den ligge midt i kretsen?
Vi vil nå komme med noen utdrag fra tilsynsprotokollen.
1893: Avstemming om landsmål og bokmål. Alle 7 ville ha bokmål, men navnet på skolen ble Austheim. Den er utskilt fra Østgården.
1894: Maur har satt seg fast i veggen, I særdeleshet i lærerens stue. Stor renovering og reparasjon.
1900-1914: Brøtsø vil ha egen skole, med skolehus og lærer. Men nei fra tilsyn, og lærerne er betenkte. Lille Færder vil også ha egen skole. Her holdes så skolestyremøte. Planene er 15 ukers skole, og staten betaler. Tilsynet vil også male skolen, mens lærernes bekvemmeligheter kan stå hen inntil videre. Kretsen forbereder bygging av kirke og holder basar på skolen. Ellers skjer det litt av hvert blant lærere og elever, men det hører privatlivet til.
1918: I slutten av forrige krig ble det brødmangel, og lesetiden ved skolen reguleres. Det å få med skolematpakker har ikke vært så lett bestandig.
1919: Olga Kruge blir ansatt.
1928: Siste gang vi hører om skoleris.
1931: Førstelæreren på fylkestinget og andrelæreren sjef. Dette året er det 38 elever i 2.klasse. Dyblie Hanssen blir lærer i halv post og skolen blir midlertidig 5-delt.
1933: Helge Johnsgård blir ansatt, og F.V. Sundene tar avskjed etter å ha vært lærer i Hvasser krets i 42 år. Klassene er sprengt, og «sløyden» tas i bruk som klasseværelse. Lesetiden er to dager i uken. Nå kommer det fart i planene om ny skole. Vi får byggekomité med følgende Olga Kruge, Helge Johnsgård og skolestyrets formann Fritjof Normann
1938: Sogneprest Lunde foreslår at nyskolen skal kalles Hvasser skole. Det skjer 2. september. Vedtatt i skolestyret 13. sept. 10. oktober skjer dens høytidelige innvielse av den nye flotte skolen. Omkostningene alt i alt ca. kr. 77.000,-. Dette året blir Bjørnevåg overført til Kirkely. Skoletannpleien kommer så smått. Også engelsk kommer inn i skolen.
Nå er det ikke ført inn noe i protokollen fra innvielsen av skolen i 1938, til etter krigen august 1946, en periode på 8 år. Da forlater Helge Johnsgård Hvasser og Sigvart Tallaksen overtar som 1.lærer. Han avløses i 1953 av Petter Underdal.
1948: Første møte om sentralisering skjer 28. april 1948. Av 45 frammøtte stemmer 28 for, mot og er blank.
Men så blir det nytt møte etter sommerferien. Kan tenke seg det var en het sommer. Av de 118 som møtte fram, stemte 100 for å beholde skolen, 17 ville til Tjøme og 1 stemme var blank. For halv sentralisering var 65 i mot, 20 for, og resten stemte ikke.
- Overgang til 9 årig skole 15/3-63
29 frammøtte
21 stemte for – 3 mot.
- Overføring av storskolen Hvasser krets tll Lindhøy 17 /10-63
Samtlige 143 stemmeberettige mot.
Tilsynets forslag: Hvasser skole beholdes som barneskole.
Resultat: 143 stemte for.
- 4/2-70. Det møtte fram 117 stemmeberettigede.
- Elever fra Hvasser 1. til 6. årskull skal fortsatt gå på Hvasser skole.
- Elever fra Hvasser 1. til og med 6. årskull skal overføres til Lindhøy skole.
Resultat 117 for alternativ 1.
Ingen stemmer for alternativ 2.
25.mars 1965: Skolen gir opp skolesparingen. Den ble innført 7. april 1910.
I mellomkrigstiden flyttet folk fra Sandøya, Vasskalven og Espevika. Lengst var det fastboende på Vasskalven, og siste elev derfra til Hvasser skole var Hjørdis Larsen som gikk ut i 1935.
På Sandøya har forpakterne i blant hatt skolepliktige elever, den siste for omlag 20 år siden. (1950?) Når det gjelder spørsmålet om sentralisering, burde dette kanskje fått en grundigere utredning. Den får komme ved neste Jubileum.
I dette Jubileumsskriftet er det plukket med løst og fast fra aviser og skoleprotokoller, og ikke minst fra Tjømø bygdebok.
Med hilsen
Øyolv Sandvik
Kilder:
Skoleprotokoller
Tjømø bygdebok
Aviser
Hvasser blir egen skolekrets 1861. Skolehus bygges og kretsen får en seminarieutdannet lærer.
Førstelærere, skolebestyrere, skolestyrere, styrere og rektorer.
1861 – 1864 Anders Eng
1864 – 1884 Gullik Pedersen
1884 – 1891 Lorenz Berg
1891 – 1933 Fredrik W Sundene
1933 – 1946 Helge Johnsgard
1946 – 1953 Sigvard Tallaksen
1953 – 1964 Petter Underdal
1964 – 1987 Øyolv Sandvik
1987 – 1990 Leif Norveel
1990 – Kari Sundsåsen. Fra aug. 1995 vikarierer Aud Brænne.
Fra 1882 ble skolen 4-delt og fikk lærerinner.
1882 – 1888 Martha Alm?
1888 – 1897 Anna Kathrine Löfquist
1897 – 1919 Ragnhild Hessevik
1919 – 1949 Olga Kruge
1933 – 1946 Ragna Møyland Johnsgard
1949 – 1953 Ellen Skalleberg
1953 – 1955 Marit Falleth Jacobsen
1955 – 1991 Torbjørg Sandvik
1955 – 1963 Øyolv Sandvik
1963 – 1964 Svein Viker
1965 – 1970 Inger Lise Langestrand
1966 – 1970 Vidar Langestrand
1970 – Tore Heitun
1978 – 1989 Åse Stokkeland, Kari Sundsåsen, Brit Sjøvaag Heimdal.
1989 – Anne Anstad, Kristine Grimsø, Therese Ellefsen, Kari Bradford.