”Ukjent” seilskute ved Færder

Av Øyvind Ursin Kavåg

 

Ser man på forskjellige sjøkart vil man, ofte kunne finne vraksymboler. Mange ganger har jeg undret på hva det er de markerer og hva som bokstavelig talt ligger under av historie.

Litt sydøst for Færder fyr er det et slikt merke på ca 150 meters dyp. Ser man på ”Vrakkartene nr 3 fra 1992” utgitt av Gudmund Olsens fra Stavern, er dette vraket betegnet som ”Sandø”, dampskip (svensk) ”Sank etter kollisjon 22. mars 1940”. I hans hefte Skipsforlis på Vestfoldkysten finner mer informasjon om mange skipsforlis i dette området.

Litt sydvest for Færder fyr finnes på det samme karet to merker med: ”Hefte ant. Vrak”.

Med dette begynte jeg å spørre folk jeg møtte på Brøtsø og Hvasser, men det var ikke mye man kjente til. Heller ikke en forespørsel til venner i historieforeningen på de to øyene, brakte så mange detaljer. Men noe fant jeg. En tidligere fisker kunne fortelle at han for flere år siden hadde fått opp deler av en rigg og et anker i dette området. En rekefisker på Hvasser kunne gi enda mer informasjon. Han oppga også posisjoner på en sunket lekter, et skip som ble betegnet som ”Svensken”, et flyvrak og seilskuten ”Franziska”. At ”Svensken” er den ovenfor omtalte ”Sandø” er vel meget mulig, men hva med riggen som fiskeren fant? Kunne den stamme fra ”Franziska”? Og hvilket skip var eventuelt det?

Bark Franziska – Foto v/ Norske Seilskuter

Nå begynte jeg å bli spennende. En kontakt med Lisa Benson som er leder av samlingsavdelingen på NORSK MARITIMT MUSEUM (Tidligere: Norsk Sjøfartsmuseum), ga hurtig resultater. I flere dokumenter kom et av havets, i dette tilfellet Ytre Oslofjords, mange tragedier og mysterier frem.

Den 27. februar reiste to seilskip, Barken Ragnvald og barken Franziska fra Beckton i England med kurs for Kristiania. Begge skipene var fra samme rederi og mannskap og skipperne kom stort fra samme distrikt i Østfold. Halden som den gangen het Fredrikshald. Begge skip var lastet med koks. Det sies at de to skipperne inngikk et veddemål, hvem som kom først til Kristiania.

Det er dårlig vær, blant annet regn og snetykke. På ettermiddagen den 3. mars letter tåken og om bord i Ragnvald får de øye på en fyrlykt i nordøst. Det viser seg å være på svenskekysten og de setter deretter kursen mot Færder hvor de møter losen på morgenen den 4. mars. Sjøen går høy i Ytre Oslofjord.
Men den andre barken, Franziska kommer ikke.

Over tid blir det funnet div. vrakrester, blant annet ved Engelsviken, på Rauer og i Råde. Ingen av de 13 ombord ble funnet.

Hva skjedde så der ute i Oslofjorden? Det er flere teorier. En går ut på kollisjon med et annet fartøy, muligens en tysk tråler. Det skal ha vært mange slike i Oslofjorden munning i årene opp til 1. verdenskrig. Det underbygges blant annet av vrakrester. Skipsbåten og deler av trawlverket som kan være brutt løst ved en kollisjon.
(Kilde: ”Barken” Franziska og sjømenns siste reis” / Ulf Hjardar: Kysten Nr, 4 1984).
I denne artikkelen beretter Hjaldar at han har nevnt kollisjonsteorien for en fisker fra Utgårdskilen på Hvaler: ”Ligger det noen vrak ute på rekefeltene i Ytre Oslofjorden? ”Ja”, sier han. ”det ligger et skutevrak midtveis mellom Skjæret (Torbjørnskjær) og Færder. Det ligger på Brekka på 70 favners dyp. Litt lenger ute ligger ett eller to til. Vraket/vrakene lå der da jeg begynte å tråle på slutten av 20-tallet. Av og til var noen som fikk med seg noe i trålen”.

En annen teori er at skipet hadde kommet for langt vest og gått på et skjær, muligens Trestegrunnen og har fått slått inn bunnen og deretter langsomt sunket.

En fisker fra Gresvik i Østfold meddelt Sjøkartverket i Stavanger i november 1990 at han hadde funnet Franziska 2 nautiske mil fra Lille Færder i SSØ-lig retning. Riktignok hadde han bare hørt navnet fra andre fiskere som også hadde vært borti det flere ganger. Denne fiskeren beretter at det ligger på 180 meters dyp og han får det inn på ekkoloddet. ”Det går en bakke øst-vest på stedet, og det ser ut som hun står på baugen i bakken.”

(Kilde: Franziska funnet? Vesterøy: Øyene/Hjembygda Hvaler årg. 13, Nr. 38, 1991)

Hva så med de andre vrakene der ute, hva med ”lekteren” og ikke minst ”flyvraket”? Det har jeg ikke greid å finne ut så meget om enda. Kanskje noen av leserne kan hjelpe?